Nei, det stemmer ikke. Informasjonsmetaforen ble ikke forlatt på 1990-tallet - hverken i biologi, fysikk eller nevrovitenskap. Tvert imot har begreper som "informasjon", "kode" og "dataprosessering" stått sentralt i alle tre feltene både før, under og etter 90-tallet, om enn med økt kritisk refleksjon rundt metaforens begrensninger.
Status innen de tre fagfeltene
-
Biologi: -
Informasjonsmetaforen (som DNA som en "kode", "oppskrift" eller "programvare") oppsto på 1950- og 60-tallet etter oppdagelsen av DNA-strukturen og utviklingen av cybernetikk.
-
Utover 1990- og 2000-tallet (blant annet med Human Genome Project) nådde informasjonsbegrepet heller en topp.
-
Kritikk: Epigenetikk og systembiologi har vist at genomet ikke fungerer som et statisk dataprogram, men at cellen er et dynamisk, kontekstavhengig system. Biologer utfordrer altså den enkle/reduksjonistiske varianten av metaforen, men informasjonsbegrepet brukes fremdeles daglig.
-
-
Nevrovitenskap: -
Metaforen om hjernen som en datamaskin (som "behandler informasjon", har "inndata/utdata" og "lagrer minner") står fremdeles sterkt.
-
På 1990-tallet voldte felt som embodied cognition (kroppsliggjort kognisjon) og dynamisk systemteori motbør mot den klassiske datamaskin-metaforen. Kritikere mente hjernen ikke bare er en isolert prosessor.
-
Likevel har beregningsorientert nevrovitenskap (computational neuroscience) bare vokst siden 90-tallet.
Fysikk: -
I fysikken fikk informasjonsbegrepet et enormt oppsving fra 1990-tallet og fremover.
-
Fysikeren John Archibald Wheeler lanserte det kjente slagordet "It from bit" (Se bilde: At alt i fysikken i bunn og grunn består av informasjon).
-
Kvantoinformasjonsteori, kvantedatamaskiner og forskning på svarte hull (som information paradox) har gjort informasjon til et av de mest fundamentale byggesteinene i moderne teoretisk fysikk i dag.
-
Hva skjedde egentlig på 1990-tallet?
Det som skjedde på 1990-tallet var ikke et avslag, men en nyansering. Det ble mer oppmerksomhet rundt at:
-
En datamaskin- eller informasjonsmetafor er et verktøy for å forstå verden, ikke en absolutt beskrivelse av den fysiske virkeligheden.
-
Biologiske organismer og hjerner mangler det skarpe skillet mellom "hardware" og "software" som tradisjonelle datamaskiner har.